Sitter her midt i natten og erindrer over hvordan samfunnet har blitt.

Ting som egentlig de fleste tar som en selvfølge.

Arbeidsledighet er en ting som opptar meg i natt-

Er jobbsøker og har vært det i 6 mnd. Å det er ikke noe dans på rosene skal jeg fortelle deg.
man finner en jobb man vil søke på, blir da henvist til en database hvor man skal legge inn søknad og cv.
Når det er gjort, får du en bekreftelse via mail om at søknaden er sendt.

Man sitter da og venter på svar (håper på det beste)
Men hva skjer da, jo man får en mail om at stillingen er besatt (i beste tilfelle).
men vanligvis hører man ikke et kløyva ord fra noen.

og hvis man skulle prøve og ringe , for og høre hvordan søknaden ligger ann, blir man henvist til at < Alle hendvendelser ang stillingen bes rettes mot olanorman@norge.no.

Etter noen titalls sånne “søknader” begynner jeg og lure.

Kan man virkelig vite om noen er det rette menneske til noe som helst uten og ha vekslet så mye som et ord med vedkommende?
Og er folkeskikken så laber i dagens samfunn at det og svare på henvendelser ikke er “normalen” lenger?

For ikke og snakke om de få jobbintervjuene jeg har fått… (nøyaktig 2)
De jobbene fikk jeg ikke fordi jeg hadde “små” barn og det var visst nok krevende nok i seg selv ????? (gooo likestillings Norge)

De andre jeg har fått avslag på (via mail) var grunnlaget at  <de var på jakt etter noen som appelerte til en yngre generasjon.
Å hva betyr det??? At jeg er for gammel og utgått på dato i en alder av 28?????

Er det virkelig rart at ledigheten er så høy i dette “gode rike” landet vi bor i?

Sitter her og ser for meg norge om 10 år, ingen bedrift/butikk med ansatte over 25, og hvor samtlige av dem er barnløse!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende